Min mamma er psykisk syk del 2.

Del 2.

Etter besket gikk det fremdeles noen dager fr mamma skulle skrives ut og hjem til oss igjen.Og da hun endelig ble meldt "frisk nok" til komme hjem, var jeg sikker p at det meste skulle bli som fr igjen. Eller jeg hpet i vertfall p at det var snn det skulle bli. Men ikke lenge etter mammas hjemkomst viste det seg at jeg tok rimelig feil. Allerede f dager etter begynte hun styre med blant annet piller og sterke medisiner. Hun tok ikke bare dosen sin for dagen, men gjerne et par ekstra piller for komme seg igjennom smertene sine. Jeg skjnte det ikke helt da hvordan det fungerte, hvorfor hun tok pillene som hun tok, men i ettertid har jeg skjnt at hun gjorde det for komme seg "bort" fra omverdenen, for fle seg "bedre" i den lille perioden som hun var ruset. Dette var selvsagt ikke bra, verken for henne eller oss rundt. Jeg husker fortsatt alle de ubehagelige episodene jeg hadde rundt dette med en ruset mamma. Ikke turte jeg forlate huset nr pappa var p jobb, for da mtte jeg vre hjemme passe p at ikke mamma gjorde noe dumt. I flere timer om dagen kunne jeg sitte p "vakt" for passe p at ikke mamma tok turen ut alene, eller skulle klore seg opp noe mer. Jeg mtte til og med vre p vakt s hun ikke ryddet bort alle lekene og tingene mine. For dette skjedde ogs en del ganger. Hun hadde nemlig helt los p rydde og vaske nr hun ikke var i form, ryddet og vasken gjerne den samme tingen opptil flere ganger p en kveld.



En kveld da jeg og mamma var alene, klarte jeg ikke stoppe henne. Hun skulle ut handle, i en skikkelig ruset tilstand. Jeg husker at jeg sto i drpningen, med trer langt nedover skinnene. Jeg husker at jeg kjeftet p henne, at jeg fortalte henne hvor dumt det var dra ut for handle n som hun nesten ikke kunne ta vare p seg selv en gang. Jeg truet med ringe til Pappa, men hun ville ikke hre p meg. Hun bare presset seg forbi, sjanglet seg bortover mot bilen. Jeg viste virkelig ikke hva jeg skulle gjre der jeg sto. Ikke rakk jeg ringe noen, for da ville det muligens ha vrt for seint, mamma kunne allerede ha krasjet en vei. S av ren reaksjon kan jeg huske at jeg lp ned til bilen og satte meg inn sammen med henne. Da kunne i vertfall jeg overta rattet i tilfelle hun skulle vre p vei mot en grftekant. Jeg husker enda redselen der jeg satt ved siden av henne. Hele kroppen min skalv, jeg var helt stiv i hele muskulaturen. Jeg husker at jeg nok en gang prvde bnnfale henne om ikke starte bilen. Men ingen ting nyttet, plutselig var vi p vei. Heldigvis kjrte hun sakte av grde, s jeg hadde mulighet til svinge unna de fleste veikanter og grfter som hun var p vei nedi. Jeg glemmer virkelig aldri hvor redd jeg var, jeg var rett og slett livredd!

Da vi kom hjem igjen fra butikken, kan jeg huske at jeg ikke taklet mer. Jeg var livredd for hva det neste kunne bli. Jeg som elve r hadde ikke de strste kreftene til f stoppet henne, i vertfall ikke alene. S jeg tok tak i telefonen ringe til en av mine sstre for be om hjelp. Som elve r flte jeg et stort ansvar for min egen mor, jeg husker enda hvor tungt det var ikke ha min mamma som sttte. Det var meg som p en mte passet p henne, og ikke omvendt.

Del 3 kommer snart.

Min mamma er psykisk syk. Del 1.

Hei alle sammen. Jeg nsker ikke fortelle dere hvem jeg er, eller hvor gammel jeg er. Alt jeg nsker si er at jeg er en ung jente med et behov for dele min historie og mine opplevelser med andre.
P denne bloggen vill jeg fortelle dere en del om hvordan det er ha en psykisk syk mamma.

Del 1.

Jeg var omtrent elve r gammel da jeg for frste gang skulle f smake p det " fle seg alene i verden". Jeg var p skolen, ute i et friminutt da min tante ringte meg og ba meg om komme ned til henne etter skoletid. Jeg husker at jeg sm gledet meg litt til beske henne og min kusine den dagen. S etter skolen pakket jeg sekken og nrmest lp hele veien ned til byen hvor min tante bodde.
Da jeg kom ned virket alt ganske greit. Min tante var rolig, men noe seris i blikket etter hva jeg husker. Hun sa jeg mtte sette meg ned litt. Jeg satte meg begynte kjenne en liten klump i magen.Hvorfor virket hun plutselig s veldig seris? Stemmen hennes hadde endret seg. "Mamma skal reise bort for en stund" var det frste hun sa. "Hun er blitt syk, s du kan sove hos oss i natt" fortsatte hun. Jeg husker at jeg ikke skjnte s veldig mye der jeg satt, men at jeg kjente klumpen i magen vokse. "Hvordan syk mener du"? husker jeg at jeg spurte. Min tante svarte at det ikke var noe srlig lett forklare, men at mamma hadde blitt noe som kaltes psykisk syk og ftt noe som het depresjoner. Hun var vist innlagt p psykiatrisk avdeling for mennesker som ikke helt greide ta vare p seg selv lengre. Det var i vertfall slik jeg forsto det den gang.

Dagene gikk jeg kom endelig hjem igjen til huset vrt. Min Pappa var hjemme, han virket stresset og noe trtt. Han hadde sikkert ikke sovet stort. Jeg husker at det var veldig stille den frste tiden, for n var det bare Pappa og jeg hjemme. Jeg sa ikke stort til noen, var veldig lite ute med venner en god periode og holdt meg egentlig mest innendrs p mitt eget soverom. Der hadde jeg muligheten til grine for meg selv s ingen verken hrte eller s det. Jeg har aldri likt vise mine flelser, i vertfall ikke da jeg var p den alderen. Jeg var p en mte jenta som ikke gjorde det s bra p skolen, som hadde litt flere guttevenner en venninner og som kanskje var litt "tffere" en de andre jentene. S det vise den srbare siden var ikke helt meg.

Etter noen uker alene hjemme med pappa var det "endelig" tid for mte mamma igjen. Vi skulle beske henne inne p det psykiatriske bygget hvor hun hadde sitt eget rom. Jeg husker at jeg hadde tegnet og malt flere tegninger til henne, med hjerter og glitter. Jeg hadde ogs skrevet glad i deg p flere av arkene. Alt for vise henne hvor glad jeg var i henne, med hp om at hun snart skulle komme hjem igjen bli den kjrlige gode mammaen min igjen.

Da jeg og pappa tok det frste steget inn p rommet til mamma kjente jeg at det knyttet seg store knuter i magen min igjen. Mamma satt p sengen, nok s tom i blikket. Et lite "Hei" kom fra munnen hennes. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si eller gjre der jeg sto, men ga henne tegningene som jeg hadde tegnet. Jeg husker ikke helt om hun sa noe spesielt da jeg ga henne de, men det gjorde hun sikkert. Jeg husker at hun holdt seg for armene sine, men ikke nok til dekke de lange rde kloremerkene med skrper som hun hadde laget p seg selv. Jeg husker enda at jeg holdt p spy da jeg s alle srene hennes. Jeg skjnte ikke hvordan det var mulig gjre noe snt p seg selv. Skade seg selv p den mten.

Del 2 kommer snart.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet Juni 2014
hits